Nutritional Risk Score (NRS-2002)

Universell underernæringsscreening av alle voksne pasienter innen 24 timer etter sykehusinnleggelse (pålagt av ESPEN og Joint Commission akkrediteringsstandarder), som representerer et viktig bruksområde for Nutrition Risk Score i profesjonelle og analytiske sammenhenger der nøyaktige beregninger av ernæringsrisikoscore direkte støtter informert beslutningstaking, strategisk planlegging og ytelsesoptimalisering

Identifisering av ICU-pasienter som trenger tidlig enteral ernæringsinitiering innen 24–48 timer etter innleggelse., som representerer et viktig bruksområde for Nutrition Risk Score i profesjonelle og analytiske sammenhenger der nøyaktige ernæringsrisikoscoreberegninger direkte støtter informert beslutningstaking, strategisk planlegging og ytelsesoptimalisering

Preoperativ ernæringsoptimalisering: Pasienter med NRS ≥5 drar nytte av 7–14 dager med preoperativ ernæringsstøtte før større operasjoner, som representerer et viktig bruksområde for Nutrition Risk Score i profesjonelle og analytiske sammenhenger der nøyaktige beregninger av ernæringsrisikoscore direkte støtter informert beslutningstaking, strategisk planlegging og ytelsesoptimalisering

Kreftbehandling: screening av onkologiske pasienter for underernæring før hver kjemoterapisyklus for å identifisere de som trenger dietistledet intervensjon., som representerer et viktig bruksområde for Nutrition Risk Score i profesjonelle og analytiske sammenhenger der nøyaktige beregninger av ernæringsrisikoscore direkte støtter informert beslutningstaking, strategisk planlegging og ytelsesoptimalisering

Kvalitetsforbedring: bruk av NRS-2002 screeningsrater og fullføring av ernæringsplaner som kvalitetsmålinger for sykehusakkreditering., som representerer et viktig bruksområde for ernæringsrisikopoeng i profesjonelle og analytiske sammenhenger der nøyaktige beregninger av ernæringsrisikopoeng direkte støtter informert beslutningstaking, strategisk planlegging og ytelsesoptimalisering

Hva er forskjellen mellom NRS-2002 og MUST?

NRS-2002 er spesifikt validert for sykehusinnlagte pasienter og inkluderer en sykdomsgradskomponent, noe som gjør den egnet for pasienter med alvorlig akutt sykdom (ICU, postoperativ). MUST (Malnutrition Universal Screening Tool) er validert på tvers av lokalsamfunn, polikliniske og sykehusmiljøer og er enklere (3 trinn: BMI, utilsiktet vekttap, akutt sykdomseffekt). MUST anbefales for screening i samfunnet og primærhelsetjenesten; NRS-2002 foretrekkes for innlagte sykehuspasienter. Begge identifiserer pasienter som trenger ernæringsvurdering og intervensjon.

Hvilken ernæringsstøtte er indisert når NRS ≥3?

Ernæringsstøtten trinnvises i henhold til klinisk behov: for det første orale kosttilskudd (ONS) — drikker med høyt kaloriinnhold og proteinrik eller forsterket mat; for det andre, enteral sondeernæring (nasogastrisk, nasojejunal eller PEG) hvis oral vei er utilstrekkelig eller utrygg (dysfagi, postøsofageal kirurgi); tredje, parenteral ernæring (PN) hvis mage-tarmkanalen ikke er funksjonell (korttarmsyndrom, tarmsvikt, post-stor GI-operasjon). Energimål: 25–35 kcal/kg/dag; proteinmål: 1,2–2,0 g/kg/dag avhengig av klinisk tilstand.

Hvorfor gis alder ≥70 et ekstra poeng i NRS-2002?

Eldre pasienter har redusert fysiologisk reserve, inkludert redusert muskelmasse (sarkopeni), nedsatt immunforsvar, lavere bentetthet og redusert evne til å komme seg etter akutt sykdom. Selv om deres ernæringsstatus og sykdomsgrad tilsvarer yngre pasienter, har eldre pasienter dårligere utfall av underernæring og er mer sannsynlig å dra nytte av ernæringsstøtte. 1-punkts aldersjustering reflekterer denne økte sårbarheten.

Hva er konsekvensene av underernæring på sykehus?

Sykehusunderernæring – som rammer 20–40 % av pasienter som er innlagt på sykehus – er assosiert med betydelig dårligere utfall: økte postoperative komplikasjoner (sårinfeksjon, anastomotisk lekkasje, lungebetennelse), forlenget sykehusopphold (gjennomsnittlig 5,4 ekstra dager per underernært pasient), høyere reinnleggelsesrater, økt dødelighet, økt restitusjon av sidfallsfunksjonstrykk og forsinket funksjonstrykk. ESPEN anslår at underernæring på sykehus koster EUs helsevesen over 100 milliarder euro årlig.

Hvor ofte bør NRS-2002 gjentas under innleggelse?

ESPEN anbefaler ny screening med NRS-2002 hver uke under sykehusinnleggelse hos pasienter som initialt skårer <3, da klinisk forverring kan øke ernæringsrisikoen over tid. Pasienter som skårer ≥3 bør ha en fullstendig ernæringsvurdering av en ernæringsfysiolog og en personlig tilpasset ernæringsplan, med fremgang gjennomgått minst ukentlig. I raskt skiftende kliniske situasjoner (f.eks. kritisk behandling), er daglig gjennomgang av ernæringsmessig tilstrekkelighet passende.

Hva er refeeding syndrom og hvordan forebygges det?

Refeeding-syndrom er en potensielt livstruende komplikasjon ved å starte ernæringsstøtte hos alvorlig underernærte pasienter. Det er preget av farlige fall i serumfosfat, kalium og magnesium ettersom disse elektrolyttene skifter inn i cellene under den anabole responsen på gjenføding, noe som forårsaker hjertearytmier, respirasjonssvikt, hjertesvikt og nevrologiske komplikasjoner. Forebygging: identifiser høyrisikopasienter (BMI <16, ubetydelig matinntak i >10 dager, betydelig tidligere vekttap), sjekk og korriger elektrolytter før fôring, start med 10 kcal/kg/dag og øk sakte over 7 dager, suppler tiamin før og under gjenfôring (100 mg tre ganger daglig).

Hva er ESPEN-anbefalingen for proteininntak hos underernærte sykehusinnlagte pasienter?

ESPEN anbefaler proteininntak på 1,2–2,0 g/kg/dag for underernærte sykehuspasienter, sammenlignet med 0,8 g/kg/dag for friske voksne. Hos kritisk syke pasienter anbefaler ESPEN 1,3 g/kg/dag (høyere i brannskader, traumer, intensivavdeling). Høyere proteininntak (opptil 2,5 g/kg/dag) kan være aktuelt i enkelte tilstander med høy katabolisme. Energitilførsel (ikke-proteinkalorier) bør være 25–30 kcal/kg/dag hos de fleste innlagte pasienter, med kalorimål tilpasset kritisk syke pasienter den første uken av innleggelse på intensivavdelingen.

Kan NRS-2002 brukes i polikliniske omgivelser?

NRS-2002 ble spesielt utviklet og validert for sykehusinnlagte voksne pasienter. Den er ikke validert for poliklinisk eller fellesskapsbruk. MUST (Malnutrition Universal Screening Tool) er validert for lokalsamfunn, polikliniske og sykehusmiljøer og anbefales av NICE og BAPEN for primærhelse- og sykehjemsscreening. For onkologiske polikliniske pasienter er PG-SGA (Patient-Generated Subjective Global Assessment) mye brukt. Bruk alltid verktøyet som er validert for den spesifikke omsorgsinnstillingen.