Braden Scale — Pressure Injury Risk
Sensory Perception
Moisture
Activity
Mobility
Nutrition
Friction & Shear
Running total: 0/23
Hva er Braden Scale (Pressure Injury Risk)?
▾
The Braden Scale for Predicting Pressure Sore Risk is the most widely used validated tool for assessing a patient's risk of developing pressure ulcers (also called pressure injuries, decubitus ulcers, or bedsores). Developed by Barbara Braden and Nancy Bergstrom and published in Nursing Research in 1987, the Braden Scale evaluates six subscales that represent the key pathophysiological factors in pressure ulcer development: sensory perception (ability to respond meaningfully to pressure-related discomfort), moisture (degree to which skin is exposed to moisture), activity (degree of physical activity), mobility (ability to change and control body position), nutrition (usual food intake pattern), and friction and shear (degree to which skin is subject to friction and shear forces). The first five subscales are scored 1–4, and friction and shear is scored 1–3, giving a total possible score range of 6 to 23. Lower scores indicate higher risk: a score of 23 represents no risk (maximum function in all domains), while a score of 6 represents the highest possible risk. Clinical threshold cut-offs vary by setting and patient population, but general guidelines recommend: total score ≤18 = at risk of pressure ulcer; ≤16 = moderate risk; ≤13 = high risk; ≤10 = very high risk. Pressure ulcers affect approximately 2–3 million patients annually in the USA alone, carry significant morbidity (pain, infection, sepsis, prolonged hospitalisation), and are associated with increased mortality in already vulnerable patients. The Braden Scale guides targeted preventive interventions including repositioning frequency, pressure-redistributing mattresses and cushions, moisture management, and nutritional supplementation.
DigiCalcs delivers precision-engineered tools for engineers and STEM professionals.
Formel
▾
Braden Score = Sensory Perception (1–4) + Moisture (1–4) + Activity (1–4) + Mobility (1–4) + Nutrition (1–4) + Friction/Shear (1–3); Total 6–23; ≤18=at risk, ≤16=moderate, ≤13=high, ≤10=very high riskVariabelbeskrivelse
▾
| Symbol | Navn | Enhet | Beskrivelse |
|---|---|---|---|
| SP | Sensorisk persepsjon underskala | 1–4 | Evne til å oppfatte og reagere på trykkrelatert ubehag, som er en nøkkelparameter i beregningen av braden trykksår som direkte påvirker det endelige beregnede resultatet |
| MO | Fuktighetsunderskala | 1–4 | Grad av hudeksponering for fuktighet (svette, urin, sårekssudat) |
| AC | Aktivitetsunderskala | 1–4 | Grad av fysisk aktivitet og mobilitet utenfor sengen, som er en nøkkelparameter i beregningen av braden trykksår som direkte påvirker det endelige beregnede resultatet |
| MB | Mobilitetsunderskala | 1–4 | Evne til å endre og kontrollere kroppsposisjon i sengen, som er en nøkkelparameter i beregningen av braden trykksår som direkte påvirker det endelige beregnede resultatet |
| NU | Ernæringsunderskala | 1–4 | Vanlig mat/ernæringsinntak, som er en nøkkelparameter i beregningen av braden trykksår som direkte påvirker det endelige beregnede resultatet |
| FS | Friksjon og skjær underskala | 1–3 | Grad av friksjon og skjærkraft på huden under bevegelse |
Slik Braden Scale (Pressure Injury Risk)
▾
- 1Step 1 — Sensory Perception: Score 1 (completely limited — no response to pain, or pain perception limited to most of body) to 4 (no impairment — responds to verbal commands, has no sensory deficit).
- 2Step 2 — Moisture: Score 1 (constantly moist — skin is kept moist almost constantly by perspiration, urine, etc.) to 4 (rarely moist — skin is usually dry, linen changed on routine schedule).
- 3Step 3 — Activity: Score 1 (bedfast — confined to bed) to 4 (walks frequently — walks outside room at least twice per day and inside room at least once every 2 hours during waking hours).
- 4Step 4 — Mobility: Score 1 (completely immobile — cannot make even slight changes in body position without assistance) to 4 (no limitations — makes major and frequent changes in position without assistance).
- 5Step 5 — Nutrition: Score 1 (very poor — never eats a complete meal, eats ≤1/3 of food offered, or receives nothing by mouth) to 4 (excellent — eats most of every meal, never refuses a meal, occasionally eats between meals, does not require supplementation).
- 6Step 6 — Friction and Shear: Score 1 (problem — requires moderate to maximum assistance in moving, complete lifting impossible, frequently slides in bed/chair, spasticity, contractures) to 3 (no apparent problem — moves in bed and chair independently and has sufficient muscle strength to lift completely during move).
- 7Step 7 — Calculate total and apply preventive care: Total 6–23. Score ≤18 = initiate prevention protocol (pressure-redistributing mattress, 2-hourly repositioning, skin inspection, nutritional assessment). Score ≤13 = high-specification foam/dynamic mattress; Score ≤10 = maximum pressure relief + wound care team referral.
Løste eksempler
▾
Maximum prevention: dynamic air mattress, 2-hourly turning programme, protective dressings, nutrition optimisation, skin surveillance
Score 7 = very high risk. Every domain near minimum. ICU patients on vasopressors, sedation, and with incontinence represent the highest-risk group.
No specific pressure ulcer prevention interventions required; reassess if condition changes
Perfect score of 23. Ambulatory, continent, well-nourished patients with full mobility have no clinically significant pressure ulcer risk during admission.
High-specification foam or dynamic mattress; 2-hourly repositioning; nutritional supplement; protective heel offloading
Total 13 = high risk. Immediate post-operative period after hip surgery is a critical window for pressure injury development. Heels are particularly vulnerable.
Pressure-redistributing cushion; hourly observation; repositioning q2–3h; continence care; nutritional review
Score 16 = moderate risk. Moderate risk patients benefit from targeted interventions. The combination of impaired mobility + incontinence + reduced activity drives risk.
Praktiske anvendelser
▾
Risikoscreening for trykksår ved sykehusinnleggelse for alle voksne innlagte pasienter for å veilede beslutninger om madrass, plassering og hudpleie. Denne applikasjonen brukes ofte av fagfolk som trenger presis kvantitativ analyse for å støtte beslutningstaking, budsjettering og strategisk planlegging på sine respektive felt
Implementering av ICU-trykkskadeforebyggende bunt – daglig Braden-scoring driver utstyrsforskrivning og vendingsplaner. Bransjeutøvere stoler på denne beregningen for å måle ytelse, sammenligne alternativer og sikre samsvar med etablerte standarder og regulatoriske krav
Sykehjems- og omsorgsboligbeboervurdering for å prioritere trykkomfordelende utstyrstildeling. Akademiske forskere og studenter bruker denne beregningen til å validere teoretiske modeller, fullføre kursoppgaver og utvikle en dypere forståelse av de underliggende matematiske prinsippene
Kirurgisk teater pre- og postoperativ vurdering for å oppdage pasienter som trenger umiddelbar trykkavlastning fra standard teaterbord. Finansanalytikere og planleggere innlemmer denne beregningen i arbeidsflyten deres for å produsere nøyaktige prognoser, evaluere risikoscenarier og presentere datadrevne anbefalinger til interessenter
NHS trykksårforebyggende revisjoner ved bruk av Braden-dokumentasjonsrater og -poeng som kvalitetsindikatorer. Denne applikasjonen brukes ofte av fagfolk som trenger presis kvantitativ analyse for å støtte beslutningstaking, budsjettering og strategisk planlegging på sine respektive felt
Spesielle tilfeller
▾
ICU og utsatt posisjonering
ICU-pasienter plassert utsatt for ARDS-behandling (utsatt ventilasjon) har ekstrem trykkskaderisiko, spesielt i ansikt, bryst, fremre brystvegg, kjønnsorganer, knær og tær. En standard Braden-protokoll må suppleres med spesifikke hudbunter med liggende posisjon, inkludert ansiktsputer, genital polstring og 2-timers hoderotasjon. Pasienter med utsatthet bør ha Braden-score som minimum som svært høy risiko (≤10) under utsatte intervaller.
Pasienter på vasopressorer
Vasopressorer (noradrenalin, adrenalin, vasopressin) forårsaker perifer vasokonstriksjon, noe som reduserer hudperfusjon kritisk. Selv kortvarig bruk av høydose vasopressorer kan forårsake iskemiske trykkskader innen timer etter direkte trykk. Vasopressoravhengige pasienter på standardmadrasser uten ekstra trykkavlastning er i ekstrem risiko. Dynamiske luftmadrasser og minimum 2-timers vendinger er obligatoriske.
Bariatriske pasienter
Sykelig overvektige pasienter (BMI >40) har uforholdsmessig høye trykkbelastninger ved benprominenser og hudfoldområder, og kan ofte ikke reposisjonere seg selvstendig. Standard sykehusmadrasser har vektgrenser (typisk 135–200 kg) som bariatriske pasienter kan overskride. Bariatrisk-spesifikke madrasser (bredere, høyere vektgrenser) og bariatrisk håndteringsutstyr er nødvendig. Braden-skalaen undervurderer risikoen litt i denne populasjonen.
Hæltrykksskader
Hæltrykkskader er det nest vanligste trykksårstedet og blir ofte oversett eller undervurdert. Selv korte perioder med hæltrykk (f.eks. 2 timer under operasjonen) kan forårsake dyp vevsskade som ikke er synlig ved første undersøkelse. Alle pasienter med mobilitetsskår ≤2 på Braden bør ha profylaktisk hælavlastning ved bruk av spesialdesignede hælbeskyttelsesstøvler, skumkiler under leggen eller skinne.
Braden Scale Subscale Descriptions
▾
| Underskala | Poeng 1 (høyest risiko) | Poeng 4 (laveste risiko) |
|---|---|---|
| Sensorisk oppfatning | Fullstendig begrenset - reagerer ikke på smerte | Ingen svekkelse – reagerer normalt |
| Fuktighet | Konstant fuktig - huden nesten alltid våt | Sjelden fuktig - huden vanligvis tørr |
| Aktivitet | Sengefast - begrenset til sengen | Går ofte - utenfor rommet 2x/dag+ |
| Mobilitet | Helt ubevegelig — ingen posisjonsendringer | Ingen begrensninger - endres ofte |
| Ernæring | Svært dårlig — spiser ≤1/3 av maten; NPO | Utmerket — spiser de fleste måltider; ingen kosttilskudd |
| Friksjon/skjær (1–3) | Problem — krever maksimal assistanse; lysbilder | Ingen tilsynelatende problem – beveger seg uavhengig |
Ofte stilte spørsmål
▾
How often should the Braden Scale be reassessed?
NICE recommends Braden (or equivalent) assessment on admission, within 6 hours of hospital admission for high-risk patients (elderly, immobile, post-operative), and reassessment every 24–48 hours or whenever clinical status changes significantly. In ICU, daily reassessment is standard. In nursing homes, weekly reassessment with every-shift skin inspection is typical. The process involves applying the underlying formula systematically to the given inputs.
What is the clinical threshold for the Braden Scale?
The original Braden validation used ≤16 as the threshold for risk in a hospital setting, with sensitivity 83% and specificity 64%. However, different thresholds apply in different settings: ≤18 is used for elderly care facilities; ≤16 for acute care; ≤13 for ICU; and ≤10 for critical care. NICE CG179 and many guidelines use ≤18 as the universal alert threshold requiring preventive intervention.
How does the Braden Scale compare to the Waterlow Score?
The Waterlow Score is the main alternative used in UK healthcare settings, while Braden is more commonly used in North America. Both assess similar domains of pressure ulcer risk but use different scoring conventions: Braden is reverse scored (lower = more risk; higher = less risk), while Waterlow is forward scored (higher = more risk). Both tools have comparable predictive validity. Some trusts use one; some use both.
Hva er de viktigste Braden-underskalaene for å forutsi trykksår?
Aktivitets- og mobilitetsunderskalaer er de sterkeste individuelle prediktorene for utvikling av trykksår - ubevegelige pasienter som er sengeliggende har en dramatisk høyere risiko. Fuktighet (spesielt urininkontinens som forårsaker hudmaserasjon) og sensorisk persepsjon (spesielt smerteufølsomhet som forhindrer selvreposisjonering) er nest viktigst. Ernæring spiller en betydelig rolle i sårhelingskapasiteten, selv om den er mindre forutsigbar for sårutvikling.
Utelukker høy Braden-score risiko for trykksår?
Ikke helt. Braden forutsier risiko på populasjonsnivå, men kan ikke garantere at individuelle pasienter er trygge. Ytterligere risikofaktorer som ikke fanges opp av Braden inkluderer: perifer vaskulær sykdom, mørk hud (vanskeligere å oppdage tidlig erytem), tidligere trykksårhistorie, anemi, ødem og medisiner for kritisk sykdom (vasopressorer som forårsaker perifer vasokonstriksjon). Klinisk hudinspeksjon er fortsatt viktig uavhengig av poengsum.
Hvilke trykkomfordelingsenheter anbefales ved ulike risikonivåer?
I faresonen (≤18): skumoverlegg med høy tetthet på standard sykehusmadrass. Moderat risiko (≤16): skummadrass med høy spesifikasjon (f.eks. ROHO, Repose). Høy risiko (≤13): dynamisk luftmadrass med alternerende trykk (APM). Svært høy risiko (≤10): kontinuerlig lavtrykksmadrass eller lateral rotasjonsmadrass; beskyttende skumbandasjer på benete prominenser; vurdere trykkavlastende operasjonsbordsputer. Dette er en viktig vurdering når man arbeider med braden trykksårberegninger i praktiske applikasjoner.
Er ernæringshåndtering en del av forebygging av trykksår?
Ja – underernæring svekker hudens integritet og sårhelingskapasiteten betydelig. MUST (Malnutrition Universal Screening Tool) bør fylles ut sammen med Braden-vurderingen. Pasienter med ernæringsmessig risiko krever henvisning fra ernæringsfysiolog. Proteintilskudd (1,2–1,5 g/kg/dag) anbefales for risikopasienter. Sink, vitamin C og argininholdige kosttilskudd har bevis for sårheling ved etablerte trykksår.
Hva er de vanligste stedene for trykksår?
Hos liggende pasienter: sacrum (35–40 % av alle trykksår), hæler (30 %), occipital hodebunn (vanlig på intensivavdelingen). Hos sittende pasienter: ischial tuberositet, halebenet. I lateral liggende: større trochanter, mediale knær, malleoli, øre. Hos pasienter med utsatt posisjon (ICU): ansikt, bryst, kjønnsorganer. Hæltrykksår er ofte undervurdert og bør forebygges med hælavlastende støvler eller skumkiler.
Vanlige feil å unngå
▾
- !Scoring av Braden basert på gjeldende innleggelsesstatus uten å vurdere nylig forverring – bruk pasientens verste siste 24-timersperiode for hvert domene.
- !Ikke handle på partituret — Braden-vurdering uten å iverksette forebyggende tiltak er dokumentasjon uten omsorg; høy score må utløse spesifikke dokumenterte intervensjoner.
- !Å glemme friksjons- og skjærdomenet – dette får 1–3 (ikke 1–4) og er lett å overse, noe som påvirker total- og risikokategorien.
- !Bruk av Braden som en erstatning for visuell hudinspeksjon — skalaen forutsier risiko, men oppdager ikke eksisterende sår; daglig hudinspeksjon, spesielt av beinprominenser, er fortsatt obligatorisk.
- !Ikke revurdering etter større endringer (bevissthetsforverring, ny inkontinens, oppstart av vasopressorer) — risikokategori kan endres raskt ved akutt sykdom.
- !Å unnlate å eskalere ernæringsrisikoen funnet ved Braden-vurdering - henvisning fra dietist for lav ernæringsscore er integrert i forebygging, ikke valgfritt.
Pro Tips
Husk Braden mnemonic SMANMF: Sensorisk, fuktighet, aktivitet, ernæring, mobilitet, friksjon. Poeng er INVERS til risiko - lavere = mer risiko, høyere = mindre risiko. En poengsum på 6 er maksimal risiko (dårligst på hver underskala) og 23 er minimumsrisiko (best på hver underskala). Aktivitetsunderskalaen er spesielt kraftig - en sengefast pasient (aktivitet = 1) krever nesten alltid et minimum av høyspesifisert skummadrass uavhengig av andre subskalapoeng.
Visste du?
Barbara Braden og Nancy Bergstrom utviklet Braden Scale i 1987 som en del av deres doktorgrads- og postdoktorarbeid ved Creighton University. På det tidspunktet eksisterte det ikke noe validert risikoverktøy for trykksår, og sykepleiere brukte klinisk intuisjon alene - med svært varierende og upålitelige resultater. Braden-skalaen er nå oversatt til over 30 språk og brukt i studier på seks kontinenter. Det er fortsatt det mest validerte risikoverktøyet for trykksår nesten 40 år etter opprettelsen - et bevis på strengheten til den opprinnelige utviklingen.
Regional Guides
▾
🇺🇸 US▾
🇬🇧 UK▾
🇪🇺 EU▾
Referanser
- ›Braden B, Bergstrom N - Et konseptuelt skjema for studiet av etiologi av trykksår (Rehabil Nurs 1987)
- ›NICE CG179 — Pressure Ulcers: Prevention and Management (2014, oppdatert 2023)
- ›EPUAP/NPUAP — Prevention and Treatment of Pressure Ulcers: Clinical Practice Guidelines (2019)
- ›Nasjonal sårbehandlingsstrategi – NHS England (2023)
- ›LITFL Braden Scale trykksårrisiko
Få ukentlige mattetips
Bli med 12 000+-abonnenter som får kalkulatortips hver uke.